Til topps med Fløibanen eller Ulriksbanen

Gaia Fløibanen 2

Gaia Fløibanen 2De aller fleste som besøker Bergen tar seg en tur opp i høyden for å nyte utsikten. Om man ikke er glad i å gå opp til toppen, er sjansen meget stor for at man da enten tar en tur til topps med Fløibanen eller Ulriksbanen. Uansett hvem man velger av dem, vil må få en spektakulær reise opp til toppen. Og når man er kommet til topps belønnes man med en flott utsikt over byen mellom de syv fjell. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på de banene og samtidig gi et lite historisk tilbakeblikk.

Gaia Ulriken profil1

Ulriksbanen

Gaia Ulriken BruseUlriksbanen er en totaus gondolbane som går fra Haukelandsbakken ovenfor Haukeland universitetssykehus og opp til Bergens høyeste fjell, Ulriken på 643 moh. Banen er hyppig brukt av så vel lokalbefolkningen som turister. Tanken om en gondolbane ble lansert av Frithjof Meidell Andersen i 1954, og et firma ble etablert i 1959. Banen ble bygget av et sveitsisk selskap og åpnet i 1961. Svevebanen har en lengde på 1120 meter og turen tar 7 minutter. Utsikten underveis og fra toppen er formidabel. De to gondolene heter Perle og Bruse. Hver av gondolene og har plass til 25 passasjerer. Ved den øverste stasjonen på 607 moh. er det både en restaurant og en kiosk. Videre byr naturen på et fint turterreng.

Ulykken på Ulriksbanen

Gaia Ulriken2Den første og heldigvis eneste ulykken i historien til Ulriksbanen skjedde 9. juli i 1974. I løpet av de seks første månedene av året hadde et rekordstort antall på 91 000 reist med banen. Ulykken skjedde da en av banens gondoler falt ned. Om bord i gondolen var vognføreren og syv passasjerer. Fire av passasjerene omkom i ulykken. Ulykken inntraff like før klokken 12, da trekkabelen røk i det en gondol var på vei inn til stasjonen på toppen av Ulriken. Gondolen raste nedover før den hoppet av bærekabelen. Den ble knust da den falt i bakken, og de åtte personene om bord ble kastet ut av gondolen. Trekkabelen røk fordi den var skadet av langvarig slitasje. Den automatiske nødbremsen som skulle slå inn da kabelen røk, fungerte ikke. Vognføreren ble kastet bakover da kabelen røk, og greide ikke å nå den manuelle nødbremsen før gondolen sporet av. Først fem år etter ulykken ble Ulriksbanen reparert og tatt i bruk igjen.

Fløibanen

Gaia FløibanenFløibanen er en skinnegående kabelbane. Fløibanen og Fløyen er Bergens største turistattraksjon, med 1,5 millioner påstigninger årlig. Passasjertallet har økt jevnt og trutt de siste årene.

To vogner som hver rommer 100 passasjerer kjører mellom Bergen sentrum og utsiktspunktet ved Fløien stasjon på sørsiden av Fløyfjellet. Vognene har blitt kalt Rødhette og Blåmann. Vognene som er spesialdesignet for Fløibanen har fått en moderne og samtidig klassisk utforming med store glassflater, god komfort og bra utsikt for passasjerene. Lengden på banen er 848 meter, og høydeforskjellen mellom nedre og øvre stasjon er 302 meter. Fløibanen holder en fart på 4 meter i sekundet og turen opp tar vanligvis mellom 5 og 8 minutter. Fløien stasjon ligger 320 moh. og er det øverste stoppet for banen. Fra utsiktsplatået på toppen er det en fantastisk utsikt over Bergen. Mange velger å gå ned og underveis kan man stoppe på flere punkter med god utsikt. Ellers er det restaurant på toppen, og mange turveier som går rundt området.

Fløibanens historie

Gaia Fløibanen2Allerede i 1895 ble tanken luftet om et transportmiddel til Fløyen, og bak idéen stod bergenseren og stortingsmannen John Theodor Lund. Det var opprinnelig planlagt som en taubane, men konsesjonsinnehaveren klarte ikke å skaffe nødvendig kapital og prosjektet ble deretter skrinlagt.

I 1907 ble idéen tatt opp igjen, og kabelbaneprosjektet i Bergen ble snart kjent over hele verden. A/S Fløibanen ble stiftet i 1912 og byggearbeidene startet i 1914. Første verdenskrig forsinket prosessen, men omsider den 15. januar 1918 ble Fløibanen åpnet. Den har siden vært i kontinuerlig drift. Fløibanen ble anlagt etter mønster av lignende baner i Syd-Tyskland, Sveits og Nord-Italia.

Sikkerheten har alltid stått i fokus ved Fløibanen, og banen har aldri hatt alvorlige ulykker. Til et transportmiddel av denne typen stilles det selvsagt helt ekstraordinære sikkerhetskrav. Fløibanen kan trygt sies å være blant de aller tryggeste transportmidlene som finnes. Kabelen er 40 mm tykk og har en bruddlast på 66,5 tonn. En fullastet vogn har en vekt på 21,5 tonn. Et svært omfattende bremsesystem som både virker automatisk og manuelt, sørger for at vognene straks stopper ved eventuelle uregelmessigheter. Hver av de to vognene har tre skinnebremser som slår seg på ved for stor hastighet slik at vognene stopper i løpet av få sekunder. I tillegg er det en driftsbremse og nødbremse i maskinene som automatisk kobles inn dersom noe uregelmessig skulle inntreffe.

 Gaia Fløi utsikt